Gårdsdrift

på Joten

Joten Gård består av de to nabogårdene Søndre og Nordre Joten, som begge ble bygget på første halvdel av 1700-tallet. Søndre Joten er den eldste av de to, bygget i 1738 av Thore Nilssen og Sigrid Olsdatter fra Dalsbygda. Nordre Joten ble bygget av deres datter og hennes mann bare noen få år senere. Disse to gårdene er de eldste i bygda Sømådalen i Engerdal kommune.
I 2021 kjøpte vi Nordre Joten. Da hadde gården stått tom lenge, og i fjøset hadde det ikke vært dyr på rundt 20 år. Planen var å ta i bruk den dyrka marka, og ikke minst fylle de mange bygningene med liv igjen. I 2024 tok vi over sauedrifta på Søndre Joten, og høsten 2025 flyttet de første røroskyrne inn i fjøset på Nordre Joten.

Gårdens

Historie

Bosetting, lasskjøring, jordbruk og turisme

På grunn av driften av Kobberverket på Røros fra siste halvdel av 1600-tallet vokste befolkningen i områdene rundt Bergstaden mye. Den første som bygde “i Jota” ble kalt for “Gammelkvintussen”, da han jobbet som stiger på Quitusgruva under Røros kobberverk før han kom til Joten.

Brenning av kull som ble fraktet til Røros ble etter hvert vanlig arbeid for folk i bygdene, også her fra gårdene i Sømådalen, og derfor har det vært mye kontakt nordover.

De første bygningene som ble satt opp på Søndre Joten var ei stue, ei matstue, en liten stall, et fjøs og ei løe. Dette kan vi lese ut fra skiftet etter Thore Nilssen i 1757. Jordbruket har vært livsgrunnlaget til de som har bodd her, ved siden av arbeidet i skogen. Det meste av den dyrka marka som ligger rundt gårdene her er dyrket før traktorens tid, og de eldre bygningene har hatt funksjoner i gårdsdriften fram til nyere tid.

I dag står det flere eldre bygninger på Søndre og Nordre Joten. Hovedhusene har fra begynnelsen av vært tradisjonelle Østerdalsstuer som med tiden fikk påbygget en andreetasje, og som siden ble bygget på i lengderetningen. Begge gårdene har dekormalte stuer. På Søndre Joten ble “gammelstua” satt opp i 1789, innredningen snekret i 1795 av den kjente snekkeren Høs-Lars, og opprinnelig var stua dekorert i 1797 av Ole Andersen Bedokken som var en godt kjent maler i Nord-Østerdalen.

På Nordre Joten er det en stue satt opp i 1838. Innredningen ble snekret av Høs-Knut, som var sønn av Høs-Lars, og dekoreringen av stua er gjort av Simen Andersen Gjelten (“Simagubben”) i 1847.

Søndre Joten har til alle tider hatt mye folk innom. Gården har fungert som en “ferdasgård” for området, og her var det en tid stallplass til mange kjøreokser og hester som ble benyttet av lasskjørere på tur til og fra Røros. På 1800-tallet var områdene rundt Femund og Femundselva et populært turistmål for fisketurister både fra inn- og utland. På Søndre Joten har de tatt imot blant annet engelske fisketurister som har nytt av naturen og gjestfriheten i området. Turismen har hatt betydning for gården da det har vært besøkende her helt fram til 1970-tallet.

I en periode på første halvdel av 1900-tallet vokste det også frem en Pinsemenighet tilknyttet gården. I den forbindelse har gården hatt mange samlinger tilknyttet menigheten, og den gamle skola fra 1880-tallet som ligger på gården ble denne perioden benyttet som bedehus. Denne aktiviteten tok slutt i løpet av 80-tallet.

I dag

I dag drives gården av Nils Ole og Sigrid, som er tiende generasjon brukere på gården. Det drives hovedsaklig med sau, men også med rørosku som ammeku, samt noen fine høner som forsyner oss med gode egg. 
Det er viktig for oss å drive aktivt med jordbruk og bidra til matproduksjonen, og for en gård som ligger om lag 700 meter over havet er utmarka en uvurdelig ressurs. Derfor er det svært viktig for oss å ha dyrene på utmarksbeite hele sommeren, både sau og ku, mens vi hjemme produserer gress til vinterfôr med hovedvekt på høy. 
Vi selger skinn og slakt direkte fra gården og kjøper du dette vet du at dyrene har hatt gode liv, og du får tilgang til det fineste kjøttet vi produserer. Dyrene er født på Joten og har hatt en lang og fin sommer på utmarksbeite i Sålekinna sammen med sin mor.